The Boring Store presenterer: Til dere som fyller opp postkassa vår med dårlige bøker som dessverre aldri blir trær igjen

I dagens utgave av Bokmagasinet i Klassekampen leser vi en liten notis om hvordan Aschehoug tilbyr bloggere gratis bøker i bytte mot anmeldelser, såkalt gratis promo, noe vi ikke akkurat er særlig begeistra for. Likevel ser vi poenget med å la de mest leste nettsidene selge ræva si for å få litt mer fylde i bokhylla, men problemet oppstår når bloggerne ikke klarer å skille takknemlighet fra objektivitet, altså at anmeldelsen i nittini (99) % av tilfellene får positivt utfall fordi man føler seg som The Chosen One.

I lys av Bokmagasinets notis mistenker vi at en eller annen ung, nyansatt forlagsredaktør har konkludert med at The Boring Store er et slags åpent vindu med masse gjennomtrekk - vi nærmer oss 7000 treff på relativt kort tid, 7000 lesere er 14 000 øyne, eller: vi vet jo ikke om alle som leser har to øyne, la oss si: 13 950 øyne (men da tar vi godt i) som får med seg hva vi anbefaler og ikke anbefaler. Vi har også i seneste tid mottatt en bokpakke eller to med jevne mellomrom, men mistenkelig nok er det aldri bøkene vi ønsker oss.

Vi ser oss derfor nødt til å meddele at vi ikke er TV3 eller RadioNorge. Skal dere sende bøker til oss, vil vi ha bøker som det er verdt å kikke på, og vi påberoper oss retten til å vrake bøkene dersom vi ikke liker dem. I tråd med Mathias Faldbakkens valgformular, har vi valgt å legge oss på JA eller NEI-linja. Er boka god - tjukkebollafeita JA. Er den crap, høgger vi av den hendene.

Så ja, send for all del bøker. Men det tryggeste er nok å fortsette å sende gratis bøker til kjendiser og gamle realitydeltakere, så kan de brægge på Twitter og Facebook, lizzom.

The Boring Store presenterer: Venner anbefaler, del X: Gillian Welch anbefaler Dave Rawlings Machine - A Friend of a Friend

Dave Rawlings er fyren som alltid står ved siden av Gillian Welch med gitaren sin. Sammen har de høsta ekstatisk applaus fra scener over hele verden. Nå slipper han omsider sitt første soloalbum, "A Friend of a Friend". På det etterlengtede albumet har han invitert blant andre Benmont Tench fra The Heatbreakers, Nate Walcott fra Bright Eyes og Gillian Welch selv til å bidra med stemmer og instrumenter. Resultatet er blitt så nydelig at bransjebladet Paste Magazine tviler på om dette virkelig er Rawlings' første kast mot kørja:

"It's hard to believe "A Friend of a Friend" is David Rawlings' first album under his own name."

Vi har ikke fått tak i Rawlings, men i en kort e-post forteller Gillian Welch litt om plata:

- Yeah, we're hitting the road in late November. We're playing at The Melting Pot, The Orange Peel, Cat's Cradle and Bluebird Nightclub, to mention a few. Fantastic names! Dave and I spent a lot of time in Los Angeles when we recorded the album, and we were as surprised as everybody else after the first take. It's really one of the greatest albums of the year.

The Boring Store presenterer: Folk eller ting vi drømmer om, men aldri får, del I

Objekt: Original Star Wars poster. Plakaten ligger fortsatt i plast og er ikke åpnet siden 1977.
Hvor: Selges på Finn.no
Pris: Koster 450 kroner.
Hvorfor: Passer perfekt på døra vår. Den blåfargen er forresten dritnydelig.
Hvorfor ikke: Vi er blakke etter å ha brukt så mye penger på blekk (les: fanzine)

The Boring Store presenterer: Venner anbefaler, del IX: Regina Spektor anbefaler 5 LP-albumer

Carole King - Tapestry (1971)
It was too late, baby, for her and Gerry Goffin, though they really did try to make it. Apparently something inside had died and she could neither hide nor fake it - although rumours persist the song was actually about a brief fling with James Taylor.

Stevie Nicks - Bella Donna (1981)
The self-referential title promised a dose of romantic gypsy autobiography, and Leather And Lace, the sartorially accurate duet with old flame Don Henley, delivered. After the Glitter Fades would also prove literally prophetic in coming years.

Tori Amos - Little Earthquakes (1991)
Devoid of poetry and instrumentation, Me And A Gun was and remains the most stark and harrowing single about the experience of rape, ever. Not surprisingly, Cornflake Girl would be a bigger hit.

Fiona Apple - Tidal (1996)
Only 18, she already had enough troubles for one of the year's more disturbing albums. A childhood rape, obsessive-compulsive and eating disorders all made the final cut.

Missy Higgins - The Sound of White (2004)
"They're all very personal and all from my real life experiences," she revealed to Triple J's Robbie Buck. "It's a bit like I'm telling a whole lot of people stuff that I wouldn't tell anyone but my close friends." After selling 700,000 albums, she must get a lot of birthday cards.

The Boring Store presenterer: Gode spørsmål og nydelige svar, del XXI: Regina Spektor

Fame - good or bad?
- Well, you know, it's really in the grand scheme of things, it has been kind of a very small price to pay for doing art, I mean...it's waaay...I'd rather sit here and talk with you than go back to any of my temp jobs that I had and be yelled at by some boss who wishes I was someone else.

The Boring Store presenterer: Vi lærer oss å stjele ideer, del V: 20 poeter om poesi

Ingenting er så navnløst som poesien. Det vet vi jo. Poesien er en katt som smetter under et gjerde, en busk eller en sofa så snart vi prøver å fange den, sette navn på den. For noen dager siden valsa jeg rundt på Deichmanske på Majorstua, skulle treffe en venn som var seint ute (eller var vi der sammen? jeg husker ikke) og fant et trau fullt av gamle, utgåtte bøker. Ofte er det bare dritt i de kassene. Et par unntak, selvfølgelig; Joyce Maynards debutroman "Baby Love" (hun hadde i sin tid en romanse med J.D. Salinger og skreiv seinere bok om forholdet - "At home in the world" - les den), et par diktsamlinger av franske modernister, ellers bøker som lå der for å bli glemt, sånn er det: noen få år på biblioteket, dårlige utlånstall og så ut i trauet. En av bøkene jeg fant var en debutantantologi fra 1975, utgitt i forbindelse med Gyldendal Norsk Forlags 50-års jubileum, med bidrag fra 16 prosaforfattere og 17 lyrikere. Av i alt 33 bidragsytere kjente jeg bare igjen fem navn: Oddmund Hagen, Terje Johanssen, Annie Riis, Ragnar Hovland og Lars Saabye Christensen.

Hvor ble det av resten? Forsvant de bare?

Og apropos forsvinne; Jeg fant også Kolons årlige antologi "nye linjer" fra 1999 til fem usle kroner, med bidrag fra blant andre Rune Christiansen, Jón Sveinbjørn Jónsson og Flamme Forlags Terje Thorsen. På samme måte som i et overfylt antikvariat fullt av kokebøker og annet ræl kan man altså finne gull om man bare leter godt nok. I antologien skriver et knippe inviterte forfattere om problemene med det å skrive innenfor de forskjellige sjangerne. Ingen uttømmende poetikker, men ærlige forsøk på å sirkle inn problemer i skrivingen. Kall det manifester, poetikker eller essays; alle bærer preg av å være et lite kunstverk i seg selv. Jeg veit ikke om Kolon fortsatt gir ut "nye linjer" lenger, tror ikke det, men nå er det kanskje på tide å få noe lignende på trykk med et utvalg av dagens unge poeter? Eller kanskje en skjønn forening av det beste Norge har å by på? De unge møter de erfarne? En sakprosabok som rommer noen tanker, ideer som spriker totalt, som stammer fra forskjellige tidsaldre...slike ideer bør kunne forenes i en metafor. Ikke sant? Poesien har sine ytterkanter, men de lever jo fint side om side. Ingen veier er så korte at de aldri kan møtes, ingen forståelse er så dyp at den ikke også er grunn.

Så, forlagshus der ute, kom igjen. Velg 20 poeter, gi dem et raust honorar for oppdraget, hold dem i live. Ikke la dem bli glemt. Ikke glem Nils-Øivind Haagensen. Ikke glem Thomas Marco Blatt. Ikke glem Hege Siri. Ikke glem Ruth Lillegraven. Ikke glem Pedro Carmona-Alvarez.

Og mens vi venter på at e-postene skal hagle inn (haha) i innboksen vår (med tilbud om å redigere boka, så klart, på våre premisser) eller at boka eventuelt (og på mystisk vis) kommer ut av seg sjøl på CappelenDamm, tar vi oss friheten å presentere et utdrag fra Rune Christiansens ti år gamle (!) bidrag, med en stor takk til Kolon for forsøket og velvilligheten den gang:

OK, så er jeg ved kjerna: For meg er minnet det naturligste feltet å begynne med når jeg skal forsøke å si noe om poesien. Da definerer jeg minnet som en kontekst av løse bruddstykker og bilder; fra barndommen, fra ungdomstida, fra i går, fra noen sekunder tilbake (hendelser, drømmer, refleksjoner, gjenstander, steder, personer osv.) og ofte er det tilfeldigheter som slår dem opp av glemselen (en smak, en sky, en berøring, lyset en tidlig høstdag) og man slynges inn i eringdringsrommet og omstendighetene brettes ut: Var det en sorg, et sølvfarga flyskrog, en avskjed? Minnets utfordring ligger i dét at det alltid omskrives, at det hele tida står i forhold til vekslende omstendigheter, nye erkjennelser, nye erfaringer, at det hele tida forstyrres og oppdateres. Ofte virker minnet forløsende i en tilblivelsesprosess: Vidt forskjellige bilder nærmer seg hverandre fra svært ulike områder av hukommelsen og skaper en uventa logikk, en konsekvens, en retning: Engang valgte jeg å definere minnets logikk sånn: Sammenhengen mellom et appelsinskall og døden.

(Rune Christiansen, "På jorda", nye linjer (1999), Kolon)

Og helt til slutt, hvis vi skulle velge 20 poeter, hvem ville du hatt på lista?

The Boring Store presenterer: Fra berømte dagbøker, del I: Virginia Woolf

Monday, September 13th, perhaps, 1925

A disgraceful fact - I am writing this at 10 in the morning in bed in the little room looking into the garden, the sun beaming steady, the vine leaves transparent green, and the leaves of the apple tree so brilliant that, as I had my breakfast, I invented a little story about a man who wrote a poem, I think, comparing them with diamonds, and the spider's webs (which glance and disappear astonishingly) with something or other else; which led me to think of Marvell on a country life, so to Herrick and the reflection that much of it was dependent upon the town and the gaiety - a reaction. However, I have forgotten the facts. I am writing this partly to test my poor bunch of nerves at the back of my neck - will they hold or give again, as they have done so often? - for I'm amphibious still, in bed and out of it; partly to glut my itch ("glut" and "itch"!) for writing. It is the great solace and scourge.

(Virginia Woolf, "A Writer's Diary", The Hogarth Press, 1953)

The Boring Store presenterer: Gode spørsmål og nydelige svar, del XX: John Updike

You’ve treated your early years fictionally and have discussed them in interviews, but you haven’t said much about your time at Harvard. I wonder what effect you think it had.
- My time at Harvard, once I got by the compression bends of the freshman year, was idyllic enough, and as they say, successful; but I felt toward those years, while they were happening, the resentment a caterpillar must feel while his somatic cells are shifting all around to make him a butterfly. I remember the glow of the Fogg Museum windows, and my wife-to-be pushing her singing bicycle through the snowy Yard, and the smell of wet old magazines that arose from the cellar of the Lampoon and hit your nostrils when you entered the narthex, and numerous pleasant revelations in classrooms—all of it haunted, though, by knowledge of the many others who had passed this way, and felt the venerable glory of it all a shade keener than I, and written sufficiently about it. All that I seem able to preserve of the Harvard experience is in one short story, “The Christian Roommates.” There was another, “Homage to Paul Klee,” that has been printed in The Liberal Context but not in a book. Foxy Whitman, in Couples, remembers some of the things I do. Like me, she feels obscurely hoodwinked, pacified, by the process of becoming nice. I distrust, perhaps, hallowed, very okay places. Harvard has enough panegyrists without me.

The Boring Store presenterer: J.D. Salinger vs. The Terminator (0-3)**********

Så var det altså ingen ringere enn The Terminator, kinofilmen, som skulle klare å lokke den eksentriske forfatteren J.D. Salinger ut av hiet. Salinger har som kjent ikke publisert noe siden 1965, og har heller ikke stilt opp i intervjuer, med unntak av en kort samtale i The New York Times for tretti år siden. "I believe that a writer's privacy is among his most precious possessions, in that personal information about him distracts readers from what is most important: the work itself," fortalte Salinger til reporterne utenfor Claremont Cinema 6 Theatre, bare minutter før han gikk inn for å se filmen for tredje (!) gang. "How sweet was it when that giant robot hand reached in through the roof and grabbed that old lady?" la han til, og forsvant inn i kinomørket.

****** Gotcha! The Onion! We were bored!

The Boring Store presenterer: Vår aller første papirutgivelse, fanzina 7, kommer til ei postkasse nær deg. Hipp, hipp!

The Boring Store presenterer: Poeter om poesi, del II: Peter Orlovsky

How I write poetry & who I learned from

In 1957 Paris, hotel room I wrote my first 2 poems all alone taping that typewriter & haveing so much fun I couldent believe my ears. Wrote some more poems on the subway wile rideing to hospital work. Always carrey notebook & pen so I can drop on paper like a wandering hen a green egg, observations that tickle my eye-brain or memory ear or emotional snapshots that perkolates under my skin like a swim in November Pound or careing for a pet pig or a yr. & writting poem about it 2 years latter or 7 yrs latter as in Love Poem To A.J. Muste, a gigantic quite pasafist. I get a kick jotting spontaneous flashes at odd moments & places. Working on farm fields out side all days singing my lungs content, singing & saying aneything that passes in my mind, 2 hour song just for tomato plants wile transplanting a diging holes for their root-toots. Corso tought me to recognize funney spaech word idea combinations, Ginsberg & Kerouac extended speach-word flow, Catallus natural talk in poems, Rimbaud for lightening gumption action like walking over Alps in winter, Dostovesky for compassion to other souls, Garcia Lorca for extra fine picture word detail, Ginsbergfor his vast scope of subject matter & description, W.C. Williams for staying on the reality track, Appolinair for his loose idea grab zone space, young poets for their freshness & clearity, Kenith Koch for his spontaneous fast funny wit lines, Trungpa for his sudden surprise cycle lie poems, B. Dylan for his hights of capital delivery, F. Villon for his compact storey poetry, L. F. Celine for his word excitement pitching boat loads of rasberry morphine like words. Lyric jumps of Mayakovsky, down to earth grabbing hold of Serge Essenin's swaying intestines of his hair. I would like to go on but I have to finish my first book of poems called Clean Asshole Poems & Smileing Vegetable Songs pub. by City Lights, Sf & jaring apple juice & apple sauce etc & some far nut tree care work. To be continued latter. Thnak you.

Peter Orlovsky
1977 Cherry Valley N.Y.

The Boring Store presenterer: #7 - Et eksklusivt bonustrack: Patrick Hemingway

Det nærmer seg slutten av oktober og utgivelse for den lille fanzina vår, #7, og da er det på tide å avsløre vårt hittil hemmeligstemplede bonustrack: The Boring Stores aller første utgivelse inneholder - som en slags dessert - en kort jakthistorie skrevet av 81-årige Patrick Hemingway, den andre sønnen til Ernest Hemingway. I bidraget forteller han om en særskilt naturopplevelse med faren, eller Papa, som han kaller ham. Ernest Hemingway var som vi vet en lidenskapelig jeger, og teksten skildrer det hengivne forholdet mellom far og sønn. Og med det er #7 komplett, som det heter, vi setter i gang produksjonen om noen få strakser, og gleder oss allerede til å få sendt ut blekka, uten andre forventninger enn at vi får til akkurat det: å sende "the last golden ticket" til en utvalgt gruppe av våre lesere. Yes. We're that nice.

The Boring Store presenterer: Gode spørsmål og nydelige svar, del XIX, Kim Hiorthøy

You declared once in an interview that 'it is easier to do something if you are an amateur [..] because you don’t have to prove yourself'. What did you mean by this and is it something that is behind everything you do?
- I don't know if it is behind everything I do, but I definitely believe in working with an attitude of knowing as little as possible about what you are about to do in order to not be constrained by efforts to 'prove' anything and also to be as open as possible to whatever it is you are about to do. To approach things without the limitations of professionalism.

The Boring Store presenterer: Jeg skulle hoppa på det j**** toget mens jeg hadde sjansen, del I, II og III og videre inn i evigheten

For en knapp uke siden satte vi sluttstrek for postlista til fanzinen vår, #7, og nå gleder vi oss bare til å kopiere opp babyen. Den kommer til å bli skjev, hakkete, rotete og krøllete, men vi elsker den likevel. I tillegg til bidragsyterne (Lotus Turéll, Jan Erik Vold og intervjuet med Robert Bly), spanderer vi et eksklusivt bonustrack, men lar det være en overraskelse til den syltynne blekka finner veien til postkassa di. Men sorry, altså, vi strakk oss langt og sier stopp ved 50 eksemplarer. Vi vil ikke gi fra oss mer enn det. Dere skulle meldt dere på før, suckers!

The Boring Store presenterer: Jenter vi liker

The Boring Store presenterer: "Å sjå Creeley for første gong" av Robert Bly

Creeley sit på ein stol og dreg knea opp for å le som ein gut, han verkar ganske utrygg, usikker som ein gut på skolen når buksene hans er for korte. Han ser påfallande ut som ei kråke - det er utruleg - til og med håret er på eit vis "kråkehår". Glinsande svart fell det nedover hovudet som er fullt av forsett om å forpeste livet for ugler dersom han skulle sjå nokon. Nebben er ein kråkenebb, og augnekasta han sender til sides med hovudet litegrann sidevendt av det blinde auga understrekar det. Og eg antar at det mål han snakkar er kråkemål - ingen lange opne vokalar som ugla, ingen hyl som ulven, nei i staden korte, litegrann innhole harske lydar som til saman utgjer noko ekte, kråkemål som kjem ut frå kvar einaste fjør, frå kvar einaste kjelde i denne kråkekroppen og dette kråkelivet. Kråkene passar svært godt på ungane sine og er dei mest intelligente av fuglane, vaktsame når dei er der mennesket er, likevel, når to eller tre flyg over markane saman, ser dei nesten lykkelege ut.

The Boring Store presenterer: Venner anbefaler, del VIII: J.O. anbefaler: Kona som gav bort rommet sitt til Raymond Carver

Den amerikanske forfatteren Raymond Carver møtte kona si, den mørkhårede, unge poeten Tess Gallagher, på et skriveseminar i Dallas på slutten av 70-tallet. Han hadde vært edru i fem måneder og hadde endelig funnet tilbake til seg selv, rusla rundt full av overskudd, prata med folk han ikke kjente, og spurte på et eller annet tidspunkt om å få låne telefonen på rommet til Tess. Det ble begynnelsen på en livslang kjærlighet som varte helt til Carver gikk bort etter lang tids sykdom, bare 50 år gammel. Gallagher og Carver levde sammen i en årrekke, men først nå får vi vite hvor godt hun tok vare på ham: I et nylig publisert intervju i The Guardian forteller hun om hvordan hun lot ham få skriveplassen i huset - og for alle som skriver vet vi hvor viktig det er å få rom, plass til å tenke, et sted som er bare ditt, hvor du kan legge bøker og papir i viltvoksende stabler - til tross for at hun også var en skrivende, fintenkende poet, og hadde like stort behov for å okkupere deler av huset. I stedet løste hun problemet på en sjenerøs måte: I et av husene de bodde i, lot hun ham få arbeidsværelset mens hun selv satt på baderomsgulvet og skrev diktene sine, i et annet gav hun ham på nytt arbeidsværelset, og flytta selv til en benk i parken. Det, kjære venner, er kjærlighet.

The Boring Store presenterer: Eksklusive skrivetips, del I: Den amerikanske poeten Robert Bly

En solfylt ettermiddag i september, tror det var en søndag, satt The Boring Store på soverommet og småprata med den amerikanske poeten Robert Bly gjennom ei tynn telefonlinje. Hele intervjuet publiseres i fanzina #7 om noen knapper uker, men frem til da ønsker vi å dele Robert Blys skrivetips med våre lesere, kall det en teaser, en vekker, et overraskende kyss fra noen du er forelska i, noe som passer på en lørdag om du føler deg litt blue.

- Every war is your childhood coming closer. So you begin by telling your own story. A good way to begin is to look back on your own life truthfully and get rid of the lines. You’ve been blessed presicely because there was so much trouble in your family. Bring up everything that is shameful, that you don’t wanna talk about. So you find out which stories – include you suffering – then you learn to tell that story. Encourage each other to tell the darkest part of the story. The healing comes when you tell your own story. Trying to be as fair you can to your mother and your father and your brothers and your sisters. But there are a lot of things that are not fair, you know, wars are not fair, you know, various things are not fair. So you have to give up trying to protect all those people.

The Boring Store presenterer: Venner tar bilder av venner, del VII: Nils-Øivind knipser Linn og Linda på Teddys

The Boring Store presenterer: #7 - Vi lanserer navn nummer 3: Jan Erik Vold med kompisdikt om Sverre Udnæs

Et varmt menneske er bidragsyter nummer 3 i fanzinen #7, som i oktober skal fylle postkassene våre (deres) med noe annet enn løv. Varm fordi han alltid snakker varmt om andre, slik er det. Jan Erik Vold bidrar med et dikt om kameraten Sverre Udnæs, som døde en augustkveld på 80-tallet - utvilsomt en av Norges beste dramatikere. Vi takker ved å legge venstrehånda på hjertet og den andre heiser vi til svar.

The Boring Store presenterer: Terje Thorsen - Dikt fra ei nonne til en annen (sånn på rappen)

Tronsmos far, vår egen Terje Thorsen, har nettopp sluppet sin aller første diktsamling, "Dikt fra ei nonne" (Flamme Forlag). Nydelig tittel, mann. Vi kan ikke annet enn å gratulere Terje, og i all vår oppøsenhet ta oss den frihet å sette sammen dikttitlene i boka til et lite miniatyrdikt sånn på rappen, i full fart, som det heter, fra ei nonne til en annen. Hver strofe er altså henta fra titlene i boka, ganske snedig, kanskje ikke så bra knekk (i motsetning til i boka), men gøy var det, læll, og så legger vi til et stort JA, kamerat! Gratulerer!

BALLADEN OM VIGGO OG MARIANNE

jeg måtte også begynne et sted
og jeg stopper under et gatelys
klokka er seks
tv-en slått av
savner nonna mi
og nonna har et hjerte
og sist jeg traff deg
jeg ønsket meg også vegger
jeg klatret også opp stigen
jeg pusta også fritt
jeg fant også teorier
jeg ser heller ikke ut
nakkeskudd
klokka er halv sju her nede på grønland
parken er også en annen tid
nå vet jeg hvor h ble av
jeg lå også med brenda
jeg brukte også langerma skjorter
og jeg fulgte etter deg
jeg eier også noe
ei lita blå maskin
og jeg likte din måte å lade blikket på
faren min hadde også hender
også dem liker jeg
jeg hadde også flaks en gang
jeg ble også en hedersmann
så skrumper byen
jeg har også lyst å hoppe
og jeg reiser lett
og jeg ruller ned
og jeg kaster bilder fra meg
fortsatt under lyset

The Boring Store presenterer: #7 - Vi lanserer navn nummer to: Den amerikanske poeten Robert Bly

Da er det på tide å lansere navn nummer 2 på lista over bidragsytere i den lille fanzina vår, #7: Ingen har betydd mer for norsk etterkrigspoesi enn den amerikanske poeten Robert Bly. Derfor trykker vi et eksklusivt intervju med den 83 år gamle poeten fra Minnesota. I intervjuet snakker han blant annet om Olav H. Hauge, om tida på Harvard University, og om hvor fattig han var da han bodde i New York, og pøser på med historier og erfaringer fra et langt liv i litteraturens tegn. Om du ønsker å få tilsendt denne blekka, er det bare å legge igjen e-postadressen i kommentarfeltet, så sender vi et eks i slutten av oktober. Til da: Nyt helga, høsten og hverandre. Ps. Nevnte vi at den er gratis?

The Boring Store presenterer: Venner anbefaler, del VII: T anbefaler Jay-Zs romantiske evner

Da rapperen Jay-Z var 13 år gammel, solgte han dop. Det vet alle, etter intervjuet i magasinet "O". At han er en av verdens mestselgende rapartister, er også viden kjent. At han har kledd seg i svart de siste årene, er det kanskje bare The Boring Store som har tenkt over, med påfølgende oppfølgingsspørsmål: Hvorfor? Men det folk kanskje ikke visste om Jay-Z, og som T opplyser om over weben, er at den tøffe rapperen også har en mjuk side - han og kona Beyonce har en fast avtale: Hver uke stikker de bortom et lite pizzeria i Brooklyn, tar med sin egen vin og har en romantisk, rolig middag for å slippe unna det massive trøkket fra omverdenen. Ikke verst, Jay.

The Boring Store presenterer: Venner anbefaler, del VI: The Sleepwalking Dragon anbefaler John Olav Nilsen & Gjengen - For Sant Til Å Være Godt

The Boring Store presenterer: #7 - en beskjeden fanzine (og det første navnet på blokka)

Så er det altså bestemt: The Boring Stores lille trykksak har fått det kryptiske navnet #7, og for alle som lurer på hvorfor vi er så besatt av sjutallet, kan vi avsløre litt trivia for de nysgjerrige koderytterne: I videospillet "The Legend of Zelda - A link to the past" må helten redde sju jomfruer før han konfronterer erkeskurken Ganon. I et annet videospill, nemlig "Super Mario Bros 3", er sju antallet koopalings som Mario og Luigi må beseire. I "SM 2" er også antall brett/verdener satt til sju. Om du ikke er Nintendo-fan, kan vi fortelle Sega-nerdene der ute at det i spillet "Sonic The Hedgehog" er det som kjent sju edelsteiner som Sonic må få tak i. For dere som ikke har peiling på hva som er gode videospill (ja, vi vet at noen av dere kaller det dataspill), så er tallet 7 sentralt i blod-og-gørr-spillet "Halo". Vi har ikke våget å begi oss inn på sjutallets posisjon i religiøse og spirituelle sammenhenger; det tør vi ikke.

Videre til dagens gladmelding: Lotus Turéll, datteren til den danske poeten Dan Turéll (avbildet på bildet over med Dans mor, Inge, altså tre blad Turéll), er første bidragsyter i #7. Vi skal selvsagt invitere flere, men gleder oss spesielt til hennes tekst om faren, Dan. Vi slipper flere navn fortløpende, så det er bare å melde seg på i kommentarfeltet. Så langt har vi også fått en rekke e-poster fra ivrige lesere, så vi anbefaler at du legger igjen e-postadressen din før siste eksemplar er borte vekk. Kom igjen, etternølere! Drit i Facebook! Vi avslutter med en slappfisk-dödare fra 1987-klassikeren "Wall Street" (som vi anser som svært treffende for #7s arbeidsmoralske grunnsyn): "Lunch is for wimps."